Vinnerene for 2016
Prisvinnere i klassen for videregående
1. pris Min familie i historien
Tor Arne Øygarden
Notodden videregående skole
"Trollmannen Eilev"
Var Tor Arne Øygardens tipptipptippoldefar 1800-tallets svar på Snåsamannen? Prisvinneren antyder i alle fall at det kan ha vært noen likheter. Prisvinnerens forfar var nemlig en viden kjent spåmann på 1800-tallet. Temaet for besvarelsen er spektakulært, men det er likevel ikke av den grunn besvarelsen hedres med førsteprisen. Øygarden evner nemlig gjennom sin svært grundige undersøkelse, å plassere spåmannens liv og levne inn i en større og interessant sammenheng. Eilev blir et eksempel på den brytningen som fant sted i Norge fra et tradisjonelt til et moderne samfunn. Eilev ble i 1838 anklaget og i den lokale domstolen dømt, for «overtroisk bedrageri». Saken gikk helt til høyesterett der han ble frifunnet fordi den tidligere dommen var basert på anvendelse av gamle lover fra dansketiden. Prisvinneren viser med dette hvordan det norske storsamfunnet beveget seg i retning av å bli et moderne samfunn, men hvor tradisjonelle holdninger og oppfatninger samtidig levde i beste velgående på lokalt nivå. Han forteller en historie om en tid hvor trolldom ble tatt på alvor lokalt, men hvor storsamfunnet ikke finner dette straffbart.

Juryen vil berømme det solide og svært grundige kildearbeidet som er gjort. Øygarden bruker både kirkebøker, lokalhistorie, bygdebøker og rettskilder i sin originale besvarelse, samtidig som han holder en god og kritisk distanse til kildene.
2. pris Min familie i historien
Hans Deila Rivrud
Notodden videregående skole
"Husmannen Halvor Karlsås"
Ved en tilfeldighet kom Hans Deila Rivrud over et bilde av sin tippoldefar Halvor Karlsås i militæruniform. Bildet vekker nysgjerrigheten og Rivrud ønsker å finne ut hvem denne mannen var og hva slags liv han levde. Gjennom et grundig kildearbeid brettes Halvors liv ut. Gjennom hele oppgaven forsøkes det å gi et bilde av hvordan en husmanns liv kan har fortonet seg gjennom skolegang, pliktarbeid, militærtjeneste, familieliv. Besvarelsen har et klart og tydelig problem. Rivrud reflekterer godt over kildene og det han finner, samt at han setter Halvors liv inn i en større historisk sammenheng. Prisvinneren viser et sterkt behov for å undersøke, og der kildene ikke alltid gir tydelige svar, forsøker forfatteren å fremme rimelige antagelser om hvordan det kunne ha vært for Halvor. Besvarelsen belyser en vanlig husmanns liv og en av konklusjonene blir at Halvor var «født på en husmannsplass, levde som en husmann og han døde som en husmann».
3. pris Min familie i historien
Kaynat Rashid Tassadiq
Stovner videregående skole
"Jakten på stjernene - historien om min morfar"
Tassadiq har satt seg fore å finne forklaringer på hvorfor morfaren flyttet til Norge fra Pakistan. Hva var var det som drev ham til å ta en slik beslutning? Besvarelsen er undrende og diskuterende, samt basert på et godt kildegrunnlag. Prisvinneren forsøker å finne ulike forklaringer og hver gang nye momenter dukker opp, stopper hun opp og spør på hvilken måte dette kan være en mulig forklaring. Hun låser seg ikke til enkeltforklaringer. På denne måte drøfter Tassadiq gjennomgående sin problemstilling og besvarelsen får en tydelig rød tråd. I tillegg evner Tassadiq å foreta elegante skiftninger mellom mikro- og makrohistorie ved å posisjonere morfaren i sammenheng med hva som skjedde i Pakistan og i Norge.
Pris for beste arbeidslivshistorie
Tone Aamdal Rislaa og Silje Voreland Gran
Vennesla videregående skole
"En reise gjennom Asbjørns liv på sjøen"

Forfatterne bestemmer seg for å konsentrere seg om to nøkkelmomenter i Asbjørn Rislaas arbeidsliv som sjømann, fra dekksgutt til kaptein. Det er tidspunktene for på- og avmønstring. Tidspunktene faller sammen med gullalderen og rasjonalisering i norsk sjøfart. På denne måten blir biografien et eksempel på en mer allmenn historie som er sentral i den norske arbeidslivshistorien.

Oppgaven innledes med en god og grundig presentasjon av problemstilling, kilder, metodiske utfordringer med mer. Den belyser videre godt og interessant spørsmålet om hvorfor Asbjørn Rislaa gikk til sjøs allerede som 15-åring. Deretter presenterer forfatterne kort og greit hans videre karriere, før de til slutt beskriver og analyserer rederiets og sjøfolkenes (her kapteinens) ulike holdninger til rasjonalisering og drastiske nedbemanninger i 1970-årene.

Kommisjonen vil berømme forfatterne for et solid historisk arbeid; en opplysende gjennomgang av problemer knyttet til utvalg og behandling av kilder; en betimelig og klok refleksjon rundt forskningsetiske spørsmål; en klar og veldisponert struktur; episk kvalitet, der sitater fra intervjuet med Asbjørn Rislaa på elegant vis flettes sammen med kontekstuell informasjon om strukturelle forhold.


Prisvinnere i klassen for ungdomsskolen
1. pris Min familie i historien
Sander Andersen
Møre barne- og ungdomsskule, Herøy
"Andre verdenskrig - hvordan påvirket dette hverdagslivet for barn og unge i Volda?"
Tema for Sander Andersens besvarelse  er andre verdenskrig. Han lurer på hvordan krigen påvirket hverdagen til barn og unge. Gjennom intervju med Solveig får Andersen fram et utfyllende bilde av hvordan det var i Volda under krigen. ”Selv om det var krig, var det på  en måte fred” sies det i besvarelsen. Det betydde ikke at krigen ikke var merkbar, og prisvinneren finner raskt ut at krigen hadde andre virkninger på f.eks. skolegangen og matvaresituasjonen. Han lar seg fascinere av det han finner og reflekterer over hvordan dagens ungdom ville forhold seg til alle manglene befolkningen opplevde under krigen. Fra et generelt bilde av verden og Norge, zoomer han inn på hvordan barn og unge i Volda ble påvirket av krigen. Denne nærmest filmatiske framstilling er elegant og sofistikert, og med et avsluttende sitat får besvarelsen en fullendt form. Besvarelsen oser av soliditet. Den er velskrevet med et spisset problem. Kildebruken er god og sitater kommenteres og settes i sammenheng med sekundærlitteratur på en sømløs måte. Fortellerstemmen er tydelig samtidig som det reflekteres godt bl.a. gjennom de linjene som trekkes til vår egen tid.
2. pris Min familie i historien
Aria Dlawer Barzenje
Kråkerøy ungdomsskole
"Lyset i den mørke tunnelen - skyggen til en innvandrer"
Hva gjør pappa her? Hva gjør jeg her? Hvorfor er vi ikke i Kurdistan? Dette er bare noen av de få spørsmålene Aria stiller seg i sin reflekterte og eksistensielle innledning til besvarelsen. Ja, hun er nesten litt skamfull over at hun ikke har brydd seg om denne historien før, men nå vil hun finne ut hvorfor livet har blitt som har blitt. Hvorfor faren, en lege fra Kurdistan, og familien måtte flykte. Fortellingen som brettes ut er dramatisk. Prisvinneren beskriver levende og godt hvordan faren må betale smuglere for å komme til Norge og hvordan store kulturforskjeller gjør møtet med Norge utfordrende. Men hun beskriver også hvordan livet i Norge etter hvert ble godt for familien. Besvarelsen preges av en tydelig og reflektert fortellerstemme. Ikke bare forteller hun, men posisjonerer seg selv inn i fortellingen. Ikke minst trekker prisvinneren linjer til samtiden og reflekterer over hva vi dag kan gjøre for å bedre integrere de som kommer hit og hjelpe dem til å etablere gode liv her.
3. pris Min familie i historien
Frida Tønnesen
Kruseløkke ungdomsskole
"Adoptivbarn på 1900-tallet"
”Å føle seg utstøtt og uten tilhørighet, er en følelse ingen fortjener å kjenne på”. Det er begynnelsen og begrunnelsen for hvorfor Frida Tønnesen vil skrive om adoptivbarns situasjon på 1900-tallet. Hun beskriver Ludviks liv fra barnehjem, oppvekst hos adoptivmor til arbeid på sjøen, og etablering av egen familie og nytt arbeid på land. Til slutt samles trådene og reflekterer rundt adopsjon og betydningen sosioøkonomiske forhold. Prisvinneren er flink til å plassere Ludviks historie inn i en større sammenheng. Hun trekker paralleller og ser sammenhenger, og hun reflekterer også over hva som kunne ha skjedd dersom han ikke hadde blitt adoptert. Alt i alt er dette en sterk og vakker fortelling om Ludvig som juryen ble grepet av. Forøvrig har besvarelsen en god kildediskusjon og både disposisjon og layout virker godt gjennomtenkt.
Pris for beste arbeidslivshistorie
Elise Krogstad
Kråkerøy ungdomsskole
”Arbeidsliv i forandring. Noen yrker på 1950-tallet”
Elise Krogstad har valgt å undersøke sin mormors og morfars vei inn i arbeidslivet, og hun stiller spørsmålet: ”Hvordan var de første jobbene mine besteforeldre hadde da de var unge på 1950- og 1960-tallet?”. Hun poengterer innledningsvis at hun ønsker å finne ut hvordan arbeidslivet har forandret seg, i og med at besteforeldrene begge hadde yrker som til dels har forsvunnet fra det norske arbeidsmarkedet. Krogstads morfar var visergutt fra 12-årsalderen og begynte å jobbe på skofabrikk som 20-åring. Mormoren jobbet på hattefabrikk fra hun var 16 år, og noen år senere begynte hun å jobbe på en blusefabrikk. Begge arbeidet i Fredrikstad-området.

Krogstads besvarelse er skrevet i et godt og ledig språk. Kildeutvalget er relevant, og bruken av primære og sekundære kilder er gjort på en god måte. Leseren får et fint innblikk i hennes besteforeldres vei inn i arbeidslivet. Det er interessant å se hvordan de begge kom inn i bransjer – skoproduksjon og tekoindustri – som lokalt var i sterk vekst i den første etterkrigstiden, men som siden skulle oppleve dramatisk nedgang. Krogstad beskriver på en god måte hvordan det konkrete arbeidet foregikk, og hvordan forholdet var mellom faglærtes og ufaglærtes arbeidsoppgaver. Kommisjonen har bitt seg særlig merke i hvordan Krogstad har evnet å trekke linjer fra 1950- og 1960-årenes produksjon av klær og sko i Norge, til dagens framstilling av slike produkter i lavkostland i andre deler i verden. Underveis reflekterer hun også over hvilken betydning denne utviklingen har hatt for forbruksmønsteret i Norge.

Hederlig omtale
Juryen har anledning til å gi hederlig omtale til besvarelser som ikke helt nådde opp i konkurransen, men som juryen mener uttrykker interessante perspektiver, har spennende vinklinger eller som forteller historie på andre måter enn den tradisjonelt skriftlige formen. I år har juryen valgt å tildele tre besvarelser hederlig omtale.
Une Sekkelseten
Bjertnes videregående skole
"Maalfrid Sekkelsten"
For å ha utnyttet filmformatet til det fulle og samtidig fått fram historien. Gitt begrensingene filmformatet kan ha, lykkes det Sekkelsten å være tilstede i historieformidlingen gjennom hele filmen.  Juryen kan ikke se hvordan eleven skulle klart dette bedre.
Last ned brosjyren her
Tidligere vinnere
 
Del på
  • Facebook
  • Twitter
  • E-mail